Bokmålsordboka
krangel 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en krangel | krangelen | krangler | kranglene |
Betydning og bruk
det å krangle, tretting
Eksempel
- det ble bare krangel med dem
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en krangel | krangelen | krangler | kranglene |